Dolorex® vet. 100 mg
Sentraltvirkende analgetikum.
INJEKSJONSVÆSKE:
Oppløsning 10 mg/ml til hest og hund: 1 ml inneh.: Butorfanoltartrat tilsv. butorfanol 10 mg, natriumsitrat, natriumklorid, sitronsyremonohydrat, benzetoniumklorid 0,1 mg, vann til injeksjonsvæsker.
Egenskaper:
Klassifisering: Syntetisk opioid (morfinanderivat), sentraltvirkende analgetikum. Virkningsmekanisme: Agonist-antagonist ved opiatreseptorene i sentralnervesystemet: Agonist ved kappa-reseptoren og antagonist ved my-reseptoren. Kappa-reseptoren kontrollerer analgesi og sedasjon, uten undertrykkelse av det kardiopulmonale system eller kroppstemperatur. My-reseptoren kontrollerer supraspinal analgesi, sedasjon og undertrykkelse av det kardiopulmonale system og kroppstemperatur. Agonistkomponenten av butorfanol har en aktivitet som er 10 ganger mer potent enn antagonistkomponenten. Analgesi inntreffer generelt innen 15 minutter etter i.v. administrering. Hest: En enkeltdose varer vanligvis i 15-60 minutter. Hund: En enkeltdose varer i 15-30 minutter. Halveringstid: Hest: Gjennomsnittlig <1 time. Hund: Gjennomsnittlig <2 timer. Metabolisme: I leveren. Utskillelse: Via urin.
Indikasjoner:
Når kortvarig analgesi er nødvendig. Hest: Til smertelindring assosiert med kolikk med opprinnelse i gastrointestinalkanalen. Til sedasjon i kombinasjon med visse alfa2-adrenoseptoragonister. Hund: Til lindring av moderat smerte i bløtvev og indre organer. Til sedasjon i kombinasjon med visse alfa2-adrenoseptoragonister.
Kontraindikasjoner:
Skal ikke brukes til dyr med tidligere lever- eller nyresykdom. Kombinasjonen butorfanol/detomidin: Kombinasjonen skal ikke brukes på hester med tidligere hjerterytmeforstyrrelser. Kombinasjonen vil føre til reduksjon i gastrointestinal motilitet, og skal ikke brukes i tilfeller med kolikk assosiert med forstoppelse.
Bivirkninger:
Hest: Stimulerende lokomotoriske effekter (pacing), ataksi, reduksjon i gastrointestinal motilitet, hemming av kardiovaskulært system. Hund: Hemming av respiratorisk og kardiovaskulært system, anoreksi og diaré, reduksjon i gastrointestinal motilitet, lokal smerte assosiert med i.m. injeksjon.
Forsiktighetsregler:
Sikkerheten er ikke undersøkt hos unge valper eller føll. Bruk hos disse skal gjøres på grunnlag av nytte-/risikovurdering foretatt av ansvarlig veterinær. Hest: Bruk ved anbefalt dose kan føre til forbigående ataksi og/eller opphisselse. For å forhindre skader på pasient eller mennesker bør lokaliteten for behandlingen velges med omhu. Hest og hund: Butorfanol kan føre til akkumulering av slim i luftveiene pga. hostedempende effekt. Hos dyr med luftsveissykdommer assosiert med slimproduksjon eller hos dyr som behandles med slimløsende midler, bør butorfanol bare brukes på grunnlag av nytte-/risikovurdering foretatt av ansvarlig veterinær. Sedasjon kan merkes på behandlede dyr. Forsiktighet bør utvises og redusert butorfanoldose benyttes, ved samtidig bruk av andre sentralt beroligende midler, da effekten av butorfanol antas å forsterkes. Kombinasjonen butorfanol og alfa2-adrenoseptoragonister bør brukes med forsiktighet hos dyr med kardiovaskulær sykdom. Samtidig bruk av antikolinergika, f.eks. atropin, bør vurderes. Forsiktighet bør utvises for å unngå utilsiktet egeninjeksjon. Ved utilsiktet egeninjeksjon, søk straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegget eller etiketten. Man skal ikke kjøre. Effekten av butorfanol er sedasjon, svimmelhet og forvirring. Effekten kan reverseres med en opioidantagonist. Vask øyeblikkelig bort søl fra hud og øyne.
Interaksjoner:
Kan brukes i kombinasjon med andre beroligende midler slik som alfa2-adrenoseptoragonister (f.eks. romifidin eller detomidin hos hester, medetomidin hos hunder), og det er da ventet synergistisk effekt. En dosejustering er nødvendig når preparatet brukes samtidig med slike midler. Pga. antagonistisk effekt ved binding til my-reseptoren kan butorfanol fjerne den analgetiske effekten hos dyr, som allerede har mottatt rene my-agonister.
Drektighet/Laktasjon:
Bruk ved drektighet og laktasjon anbefales ikke, da sikkerhet ikke er fastslått.
Dosering:
Hest: Til analgesi: 0,05-0,1 mg/kg, i.v. injeksjon (dvs. 2,5-5 ml til 500 kg kroppsvekt). Til sedasjon: Kan brukes i kombinasjon med en alfa2-adrenoseptoragonist (f.eks. (me)detomidin eller romifidin). Dosejustering nødvendig etter følgende anbefalinger: Detomidin: 0,01-0,02 mg/kg, i.v. injeksjon. Butorfanol: 0,01-0,02 mg/kg, i.v. injeksjon. Detomidin bør administreres opptil 5 minutter før butorfanol. Romifidin: 0,05 mg/kg, i.v. injeksjon. Butorfanol: 0,02 mg/kg, i.v. injeksjon. Romifidin kan administreres samtidig eller 4 minutter før butorfanol.
Hund: Til analgesi: 0,2-0,4 mg/kg, i.v. injeksjon (dvs. 0,2-0,4 ml/10 kg kroppsvekt). Rask i.v. injeksjon bør unngås. Repeterende behandlinger kan administreres basert på klinisk respons. Hvis analgesi med lenger varighet er nødvendig skal alternativt terapeutisk middel brukes. Til sedasjon: Kan brukes i kombinasjon med en alfa2-adrenoseptoragonist (f.eks. (me)detomidin eller romifidin). Dosejustering nødvendig etter følgende anbefalinger: Medetomidin: 0,01-0,03 mg/kg, i.m. injeksjon. Butorfanol: 0,1-0,2 mg/kg, i.m. injeksjon. Medetomidin og butorfanol kan administreres samtidig. Korken bør ikke gjennomhulles mer enn 25 ganger.
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Hemming av respirasjon. Hest: Rastløshet/nervøsitet, muskelskjelving, ataksi, hypersalivasjon, mindre gastrointestinal motilitet og anfall. Behandling: Alvorlige tilfeller av respirasjonshemming kan reverseres med opioidantagonist.
Tilbakeholdelsestider:
Ingen.
Oppbevaring og holdbarhet:
Etter anbrudd av indre emballasje: 28 dager. Må ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.
Pakninger:
10 mg/ml: Til hest og hund: Hettegl.: 1 × 10 ml og 1 x 50 ml
Sist endret:
07.07.2008
