Narcoxyl® vet.
Sedativum. Analgetikum.
INJEKSJONSVÆSKE 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Xylazin. hydrochlorid. 20 mg, methyl. parahydroxybenz. (E 218) 1 mg, natr. chlorid. 4,3 mg, aqua ad iniect. ad 1 ml.
Egenskaper:
Klassifisering: Sedativum og analgetikum. Virkningsmekanisme: Xylazin forårsaker en søvnlignende tilstand, kombinert med generell muskelavslapning, samt med en viss smertefrihet, som varierer i styrke fra dyr til dyr. Tykktarmsmuskulaturens tonus nedsettes, mens uterusmuskulaturens tonus økes. Varighet og virkningsstyrke er avhengig av injeksjonsmåten og gitt dose. Analgesi er sikrest og tydeligst hos storfe. Hos hund og katt er analgesi utilstrekkelig for smertefulle inngrep, derfor anbefales kombinasjon med andre preparater. Hos hest er den analgetiske effekten begrenset. Absorpsjon: Meget hurtig. Full effekt inntrer ved intramuskulær injeksjon etter 5-15 minutter (storfe, hest, hund og katt), ved intravenøs injeksjon etter ca. 5 minutter (hest og hund). Halveringstid: Hos storfe mindre enn 40 minutter i urin. Prinsipielt opphører effekten ved at analgesi opphører etter 10-45 minutter, muskelrelaksasjonen etter 20 minutter-1½ time og den sedative effekten etter 30 minutter -flere timer. Metabolisme: Nedbrytes via mange metabolitter, hovedsakelig via l-amino-2,6-dimetylbenzen (ADB). Utskillelse: Ca. 70% i urin og 30% i fæces via lever/galle. Ca. 1% aktiv substans utskilles uendret i urin.
Indikasjoner:
Sedering av urolige dyr for undersøkelse og behandling, samt ved kirurgiske inngrep.
Bivirkninger:
Fører til nedsatt respirasjons- og hjertefrekvens. Initialt sees kortvarig svak stigning av blodtrykk og kroppstemperatur etterfulgt av svak senkning. Hos hund og katt foreligger en uttalt emetisk effekt. Hos hest, hund og katt sees iblant uregelmessig hjerteaksjon, som hos hest kan unngås ved atropininjeksjon. Hos hest forekommer iblant svetting på flanke og hals samt økt urinavgang. Hos storfe kan rauting inntre, og grøtlignende tyntflytende avføring kan forekomme (12-16 timer etter behandling).
Forsiktighetsregler:
I innledningsfasen kan effekten lett avbrytes av hørsels-, følelses- og synsinntrykk. Behandlede dyr skal derfor ligge i ro i et fredelig miljø inntil maks. effekt er inntrådt. Ved injeksjon i vev med nedsatte absorpsjonsforhold kan ønsket effekt utebli. Ved høye doseringer anbefales å faste hest og storfe før injeksjon av Narcoxyl vet. Ved lengre ettersøvn bør dyrene vernes mot nedkjøling og sterkt sollys. Gassopphopning i vomma hos storfe heves ved å legge dyret i brystleie eller andre egnede tiltak. Det anbefales å legge dyrets hode lavt for å unngå aspirasjon av spytt og ev. maveinnhold. Hund og katt: Bør ikke gis til dyr som mistenkes å ha en sykdomstilstand som kan forverres ved brekninger, som fremmedlegemer i svelget, torsio ventriculi. Risikoen for brekninger hos hund og katt kan reduseres ved i.v. injeksjon eller ved fasting 6-24 timer før i.m. eller s.c. injeksjon. Ved ev. inntredende respirasjonsstans bør hunden intuberes og kunstig respirasjon igangsettes.
Interaksjoner:
Ved kombinasjon med middel for generell anestesi, f.eks. barbiturater, må den største forsiktighet utvises. Slik anvendelse bør kun utføres av veterinær med anestesiologisk erfaring. Utstyr som sikrer livsviktige funksjoner, skal være tilgjengelig. Samtidig bruk av morfinlignende analgetika øker effekten av preparatet.
Drektighet/Laktasjon:
Storfe: Preparatet bør ikke anvendes i den siste drektighetsmåneden pga. faren for, for tidlig kalving.
Dosering:
Eldre og syke dyr kan ha lavere toleranse og bør gis mindre dose. Hest: I.v.: 2-5 ml/100 kg (0,4-1 mg/kg). I.m.: 7,5-15 ml/100 kg (1,5-3 mg/kg). Alt etter dose oppnås lettere til sterk sedasjon med individuelt varierende analgesi og en viss muskulær relaksasjon. Dyret blir som regel stående. Storfe:
| Dosealternativ | mg/kg | ml/100 kg |
| Intramuskulært | | |
| I | 0,05 | 0,25 |
| II | 0,1 | 0,5 |
| III | 0,2 | 1,0 |
| IV | 0,3 | 1,5 |
| Intravenøst | | |
| I | 0,016-0,024 | 0,08-0,12 |
| II | 0,034-0,05 | 0,17-0,25 |
| III | 0,066-0,1 | 0,33-0,5 |
Dose I gir tydelig sedasjon, analgesi tilstrekkelig for mindre inngrep. Dose II gir sterkere sedasjon, middels analgesi for mindre kirurgiske inngrep, særlig på spenene. Hvis dyrene legger seg, kan de lett tvinges til å reise seg. Dose III gir sterk sedasjon, analgesi og muskelrelaksasjon ved større kirurgiske inngrep. Undertiden kan i tillegg en infiltrasjons- eller ledningsanestesi være hensiktsmessig. Dyrene kan oftest ikke holde seg stående. Dose IV gir langvarig, sterk sedering og muskelrelaksasjon, og bør kun anvendes ved særlig smertefulle og langvarige operasjoner. Hos storfe kan effekten forsterkes/forlenges ved fornyet injeksjon 10-15 minutter eller 30 minutter etter første injeksjon.
Hund: I.v.: 0,5 ml/10 kg (1 mg/kg). S.c. eller i.m.: 0,5-1,5 ml/10 kg (1-3 mg/kg). Kan gis i kombinasjon med lokal anestesi.
Katt: S.c. eller i.m.: 0,1-0,2 ml/kg (2-4 mg/kg) eller 0,05-0,1 ml/kg (1,3 mg/kg) i kombinasjon med ketamin.
Kanin, marsvin og hamster: I.m.: 0,2-0,25 ml/kg (4-5 mg/kg) i kombinasjon med ketamin.
Overdosering/Forgiftning:
Ved overdose hos storfe bør α2-reseptorblokkere gis og hvis mulig kunstig respirasjon. Hos katt kan for dyp sedasjon forkortes eller heves med α2-reseptorblokkere.
Tilbakeholdelsestider:
Storfe: Intramuskulær injeksjon≤0,1 mg/kg eller intravenøs injeksjon: Melk: 0 døgn. Slakt: 1 døgn. Intramuskulær injeksjon >0,1 mg/kg: Melk: 0 døgn. Slakt: 2 døgn.
Oppbevaring og holdbarhet:
Ved varm lagring kan ev. ubetydelige utfellinger på glassets innside iakttas. Dette influerer ikke på preparatets effekt. Bare klare oppløsninger bør imidlertid anvendes.
Pakninger:
Hettegl.: 20 ml, 10 × 20 ml, 50 ml.
